En kystvannforekomst er et avgrenset område av kystvannet som forvaltes som én enhet etter EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Avgrensningen bygger på naturlige forhold som fjorder, bukter, sund og eksponering mot havet, slik at området har relativt like fysiske, kjemiske og økologiske egenskaper. Hver kystvannforekomst vurderes med hensyn til økologisk og kjemisk tilstand, og brukes som grunnlag for overvåking, miljømål og tiltak for å beskytte og forbedre vannmiljøet.

Hvorfor ny inndeling?
Hovedbehovet for å foreta en ny inndeling av kystvannforekomstene er at Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Miljødirektoratet har definert nye grenser for vanntyper for kystvann i Norge. En vanntype er en klassifisering av vannforekomster med like naturgitte egenskaper, som salinitet, dybde, tidevann, bølgeeksponering og geologi. For å kunne vurdere tilstanden til en vannforekomst riktig, kan den kun tilhøre en enkelt vanntype.

Den gjeldende inndelingen i vanntyper er hovedsakelig basert på Fjordkatalogen, som er et nasjonalt geografisk datasett eid av Miljødirektoratet. Fjordkatalogen deler norske fjorder og sjøområder inn i naturlig avgrensede bassenger basert på kystlinje, terskler og andre fysiske skiller. Fjordkatalogen er imidlertid ikke oppdatert de siste årene og tar ikke hensyn til andre mekanismer som er viktige for å dele kystvann inn i mer ensartede vanntyper, slik som for eksempel havstrømmer.

En annen viktig årsak til at man ønsket en ny inndeling av vanntypene for kystvann var å harmonisere vannforskriftens kategoriske inndeling av vanntyper med gradientdefinerte vanntyper etter NiN-systemet for å oppnå størst mulig likt grunnlag for inndeling i vanntyper.

MARBIOs rolle
Oppdraget til MARBIO er altså å endre grensene for hver enkelt kystvannforekomst, slik at de kun har en enkelt vanntype. I tillegg tas det hensyn til andre forhold i inndelingen, slik som økologisk og kjemisk tilstand for de enkelte områdene og andre hensyn som gjør det lettere å forvalte kystvannforekomstene etter reglene i EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Det gjennomføres derfor møter med alle berørte statsforvaltere, som gir verdifulle tilbakemeldinger på lokale forhold som det bør tas hensyn til i inndelingen.

Arbeidet utføres dessuten som en helhetlig revisjon av inndelingen i vannforekomster, for å påse at inndelingen i størst mulig grad er basert på de samme prinsippene på tvers av forvaltningsgrenser, samt å oppdatere grensen mot land til oppdatert N50 kystkontur og ytre avgrensning 1 nautisk mil utenfor gjeldende grunnlinje (en linje som binder sammen de ytterste punktene av fastland, øyer og skjær, og fungerer som utgangspunkt for å beregne Norges sjøgrenser).

Ny inndeling av kystvannforekomstene utføres av MARBIO i QGIS. Datasettene som utvikles vil senere bli importert i Vann-Nett, og vil da bli den gjeldende inndelingen for kystvannforekomster i Norge. Oppdraget innebærer også å bistå Miljødirektoratet ved importen av datasettene i Vann-Nett.

MARBIOs kompetanse
Oppdraget gjennomføres av Erlend Standal, som er daglig leder for MARBIO. Det er en stor fordel for oppdraget at han har kompetanse og erfaring innenfor både GIS og marin biologi, som er betydelig mer effektivt enn om en GIS-tekniker og en marinbiolog/oseanograf skulle samarbeide om oppdraget. Erlend har også nær 15 års erfaring fra norsk marin miljøforvaltning. Dette bidrar til at arbeidet tar høyde for forvaltningsmessige hensyn i tillegg til det rent marinbiologiske og karttekniske.

Bildeguiden starter med en innledning, som inneholder mye viktig informasjon som bør leses først. Farlige gjenstander defineres her etter tre grader av fare: «Spesielt farlige gjenstander», «Farlige gjenstander» og «Moderat farlige gjenstander». Hver enkelt av disse er gitt et eget ikon, som går igjen i bildeguiden. Innledningen inneholder også hovedpunkter for generell livreddende førstehjelp.

Den praktiske delen som tar for seg de enkelte typene gjenstander er delt opp i tre hovedkapitler, etter karakteristika ved gjenstandene:

• Eksplosiver og nødsignaler
• Farlige kjemikalier
• Gjenstander med en utforming/funksjon som gjør dem spesielt skadelige

Under hvert kapittel beskrives ulike typer farlige gjenstander med bilder, angivelse av størrelse, beskrivelse og råd for hvordan man skal (eller ikke skal) håndtere dem. For noen av gjenstandene er det også gitt spesifikke råd om forebyggende tiltak og førstehjelp.

Manuset til bildeguiden er utviklet av MARBIO, på oppdrag for Handelens Miljøfond, men flere aktører har kommet med viktige innspill, bilder og har bidratt til kvalitetssikring underveis: Norsk Førstehjelpsråd, Giftinformasjonen, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarets ammunisjons- og eksplosivrydderskole (FAES), Forsvarets Minedykkerkommando, Økokrim, Politidirektoratet, Miljødirektoratet, Oslofjorden friluftsråd og Eider AS. Også flere andre har bidratt med bilder. Senter mot marin forsøpling (Marfo) har finansiert grafisk design, som er utført av Sisu Designlab. Marfo har også bidratt aktivt i den siste utviklingen av manuset til bildeguiden.

Bildeguiden i mobil-format kan lastes ned fra publikasjonssiden. Bildeguiden er også tilgjengelig i to andre versjoner, som kan lastes ned fra Marfos nettside.

Marfo og Handelens Miljøfond har nå laget en bildeguide for å hjelpe strandryddere å identifisere farlige gjenstander og gi råd om hvordan de skal opptre dersom de finner dem.

Manuset er utviklet av Marbio AS, men flere aktører har kommet med viktige innspill, bilder og bidratt til kvalitetssikring underveis. Sisu Designlab har stått for grafisk design. Les nyhetssaken om publikasjonen for flere detaljer.

Rydd i tide Møre og Romsdal er en av ni delprosjekter i det nye Rydd i tide programmet i 2024 og 2025, med mulig forlengelse med ettårige opsjoner i årene 2026-2028. Det nye Rydd i tide programmet ledes av Snorre Sklet i Salt Lofoten AS, og er en fortsettelse av Rydd Norge 2021-2023, der rundt 40 % av Norges ytre kystlinje vil bli ryddet innen utgangen av 2023.

Rydd Norge har som mål å «førstegangsrydde» ytterligere 15 % av Norges ytre kystlinje i årene 2024-2025. I det nye programmet er det også satt av midler til å «vedlikeholdsrydde» de mest forurensede delene av kystlinjen som ble ryddet i 2021-2023.

Handelens Miljøfond har bestemt at programmet skal fortsette i årene 2024 og 2025, og åpner samtidig for at det kan forlenges med ettårige opsjoner i perioden 2026-2028. Internt kaller vi for enkelhets skyld det nye programmet for Rydd Norge 2.

I Rydd Norge 1 er programleder ansatt i Handelens Miljøfond, mens administratorer for de enkelte delprosjektene er eksterne aktører. I Rydd Norge 2 er også programlederstillingen ekstern. Oppdragene for programleder- og prosjektleder-stillingene ble tidligere i år tildelt Salt Lofoten AS (SALT). Programleder for det nye programmet er Snorre Sklet fra SALT. Nesten alle administratorene som er engasjert i Rydd Norge 1 skal fortsette som prosjektledere i Rydd Norge 2. Dette sikrer at det bygges videre på erfaringene fra første runde av programmet.

MARBIO fortsetter som prosjektleder for Rydd Norge Møre og Romsdal, som underleverandør for SALT, og vil også fortsatt bistå med programstøtte til programleder. MARBIO setter stor pris på å fortsette det gode samarbeidet med Handelens Miljøfond og SALT, og er glade for å kunne bidra til å gjøre kysten av Norge enda litt renere, også i årene som kommer.

Ryddeoppdragene for Rydd Norge 2024-2028 ble 3. juli lyst ut som åpen tilbudskonkurranse. Frist for å levere tilbud er 7. september kl 14.00. Mer informasjon kan finnes i HMFs nyhetssak om utlysningen og på nettsiden for utlysningen.

Som del av dette oppdraget har MARBIO blant annet skrevet utkast til ulike styringsdokumenter for Rydd Norge. De fleste av disse vil også bli brukt i det nye Rydd i tide programmet, som skal fortsette å rydde marin forsøpling langs norskekysten i 2024 og 2025, og med ytterligere opsjoner for årene 2026-2028.

En større og pågående oppgave er å ivareta behovene for Rydd Norge i «Rent hav», som er et kartverktøy eid av Miljødirektoratet. Rent hav er rettet mot profesjonelle ryddere av marin forsøpling, og ryddeaktørene i Rydd i tide utgjør den største andelen av innmeldte ryddeaksjoner.

Det er Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal som har fått tildelt oppdraget som ryddeaktør for de to nordligste regionene i Rydd Norge Møre og Romsdal: Smøla og Hustadvika. De har igjen engasjert selskapene Plastjegerne og Hustadvika Adventure til å utføre selve ryddearbeidet.

Rydd Norge Møre og Romsdal er ett av ti delprosjekter i Handelens Miljøfonds «Rydd Norge» program, som har til hensikt å rydde 40 % av Norges ytre kystlinje fri for marint avfall innen utgangen av 2023.

Vi besøkte først Hustadvika Adventure i deres base i kommunesenteret Elnesvågen. Familiebedriften har tre ansatte, som alle engasjerer seg sterkt i ryddearbeidet. I sommersesongen er fokuset størst på deres opprinnelige tjenester, som er å tilby naturopplevelser til turister i form av fjellturer, båtutflukter, ulike former for fiske, kulinariske opplevelser hos lokale matprodusenter, grottevandring og ørnesafari. Fra høsten og utover mot våren vender de oppmerksomheten mer mot profesjonell rydding av marin forsøpling. God lokalkunnskap er et stort pluss når man skal bevege seg i dette området. Og selv i områder der frivillige har ryddet tidligere, tar det ikke lang tid for de profesjonelle rydderne å få fylt hengeren med marint avfall. Sikkert også «godt hjulpet» av ruskevær som stadig sender nytt avfall opp på land.

Hustadvika er beryktet som et av de farligste havområdene langs norskekysten, med flere skipsforlis på samvittigheten. Her står havet friskt på, over grunner som strekker seg langt ut fra land. Med god bør fra havstrømmer, vind og bølger seiler også store mengder marint avfall inn mot land her. Kyststripen er dels klippekyst og dels områder med strandeng. Spesielt i områder med svak helling opp fra havet kastes avfallet langt opp på land og gir rydderne en bred kyststripe å rydde.

De rutinerte rydderne har også etablert et godt system for sortering av avfallet i sin base. Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal har inngått et samarbeid med Kristiansundbedriften Replast, som har materialgjenvinning av plast som sitt hovedområde. Foreløpig sorteres det ut hardplast fra det marine avfallet både i Hustadvika og på Smøla, som får nytt liv i form av resirkulert råvare til plastindustrien.

Smøla er en av de største rydderegionene i hele Rydd Norge programmet, både når det gjelder estimerte mengder marint avfall og budsjett for å kunne rydde så store arealer fri for marin forsøpling i løpet av en toårs periode. Plastjegerne har rigget seg godt til i sin base på Ersneset på Smøla og sysselsetter et kvinn- og mannskap på 10 dyktige og engasjerte ryddere, som daglig fyller sekker og båter med rundt 2 tonn marint avfall. To nye ansatte kommer til i april, og i tillegg har de fem personer som bistår på timebasis.

Med høyeste punkt på 69,64 meter over havet og det meste av skjærgården på under 20 meter blir Smøla av mange beskrevet som en stor pannekake. Smøla ligger strategisk plassert midt i kyststrømmen, og med sine 5 846 omkringliggende øyer og holmer fungerer øya som en borrelås for marint avfall. På grunn av topografien blir mye marint avfall også her skylt langt opp på land. Det er derfor store arealer som må ryddes av strandrydderne.

Vegetasjonen på store deler av Smøla er myr og kystlynghei, som også gjør sitt for at det marine avfallet ender sin reise på Smøla. Det knaser ofte under bena når man går i terrenget, ikke så mye av lyngen i seg selv men av sprø plastflasker som gjemmer seg under. Plastafvall i ulike stadier av nedbryting til mikroplast ligger lagvis langt nedover i tangvollene. En stor del av avfallet er også delvis nedgrodd i vegetasjonen, som gjør sitt beste for å dekke over menneskehetens dårlige samvittighet.

Minibåten som drev i land på Smøla for noen uker siden viser tydelig at gjenstander som begynner sin ferd fjernt fra Norges kyst kan haike med Golfstrømmen opp til våre breddegrader og driver på land i dette området.

Men språk, logoer og merkenavn på flere av gjenstandene vi fant blant det marine avfallet på Smøla viser også at en stor del av det er atskillig mer kortreist. Inntrykket er at en stor del av avfallet stammer fra fiskeri og oppdrett, men også tusener av flasker og kanner av ulike slag og mye husholdningsrelatert avfall ender opp på Smøla.

Gjennom sitt Rydd Norge program har Handelens Miljøfond (HMF) tatt initiativ til at minst 40 prosent av ytre kyst i Norge, inklusive Svalbard og prioriterte vassdrag, skal ryddes for marint avfall innen 2023.

Rydd Norge programmet er delt inn i 10 delprosjekter, som hver tar for seg et fylke eller en større region. MARBIO AS fikk oppdraget med å lage en plan for prosjektet i Rogaland.

Prosjektet er en av 10 delprosjekter i Handelens Miljøfonds Rydd Norge program, og varer ut 2023.

MARBIO har tidligere laget planen for dette prosjektet.

Det var først Runde Miljøsenter AS som fikk tildelt administrasjons-oppdraget, men de har i etterkant bedt om å bli løst fra oppdraget. MARBIO har nå tatt over stafettpinnen fra Runde Miljøsenter og ser frem til å få Rydd Norge Møre og Romsdal godt i gang og vel i havn.

Rydd Norge Møre og Romsdal er delt inn i fire regioner. I hver av regionene er det inngått avtaler med ryddeaktører som skal stå for selve ryddingen i felt:

Region 1 Smøla: Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
Region 2 Hustadvika: Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
Region 3 Sunnmøre Nord: Sunnmøre Friluftsråd
Region 4 Sunnmøre Sør: Runde Miljøsenter AS

Ryddearbeidet er nå godt i gang i de fleste av disse regionene.

Rydd Norge Rogaland er ett av totalt 10 delprosjekter i Rydd Norge programmet til Handelens Miljøfond (HMF), som har tatt initiativ til at minst 40 prosent av ytre kyst i Norge, inkludert Svalbard og prioriterte vassdrag, skal ryddes for plast innen 2023. Det nasjonale ryddeprogrammet ledes og eies av Handelens Miljøfond, og organiseres i samarbeid med statsforvalterne (tidligere fylkesmennene) i de ulike områdene. MARBIO har tidligere laget plan for et tilsvarende prosjekt i samme program: Rydd Norge Møre og Romsdal.

Hvert delprosjekt følger en stegvis prosess:

1. Kartlegge hvor det bør ryddes når (lage plan for prosjektet)
2. Etablere et rådgivende utvalg for det regionale ryddeprosjektet
3. Finne hvem som kan administrere ryddingen i regionen
4. Finne de som kan rydde

MARBIO har fått tildelt oppdraget med å lage en plan for prosjektet, som er det første trinnet i denne prosessen.

Utkast til planen er levert til Handelens Miljøfond, og det er administrator for Rydd Norge Rogaland, Jæren Friluftsråd, som leder prosjektet videre.