En kystvannforekomst er et avgrenset område av kystvannet som forvaltes som én enhet etter EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Avgrensningen bygger på naturlige forhold som fjorder, bukter, sund og eksponering mot havet, slik at området har relativt like fysiske, kjemiske og økologiske egenskaper. Hver kystvannforekomst vurderes med hensyn til økologisk og kjemisk tilstand, og brukes som grunnlag for overvåking, miljømål og tiltak for å beskytte og forbedre vannmiljøet.

Hvorfor ny inndeling?
Hovedbehovet for å foreta en ny inndeling av kystvannforekomstene er at Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Miljødirektoratet har definert nye grenser for vanntyper for kystvann i Norge. En vanntype er en klassifisering av vannforekomster med like naturgitte egenskaper, som salinitet, dybde, tidevann, bølgeeksponering og geologi. For å kunne vurdere tilstanden til en vannforekomst riktig, kan den kun tilhøre en enkelt vanntype.

Den gjeldende inndelingen i vanntyper er hovedsakelig basert på Fjordkatalogen, som er et nasjonalt geografisk datasett eid av Miljødirektoratet. Fjordkatalogen deler norske fjorder og sjøområder inn i naturlig avgrensede bassenger basert på kystlinje, terskler og andre fysiske skiller. Fjordkatalogen er imidlertid ikke oppdatert de siste årene og tar ikke hensyn til andre mekanismer som er viktige for å dele kystvann inn i mer ensartede vanntyper, slik som for eksempel havstrømmer.

En annen viktig årsak til at man ønsket en ny inndeling av vanntypene for kystvann var å harmonisere vannforskriftens kategoriske inndeling av vanntyper med gradientdefinerte vanntyper etter NiN-systemet for å oppnå størst mulig likt grunnlag for inndeling i vanntyper.

MARBIOs rolle
Oppdraget til MARBIO er altså å endre grensene for hver enkelt kystvannforekomst, slik at de kun har en enkelt vanntype. I tillegg tas det hensyn til andre forhold i inndelingen, slik som økologisk og kjemisk tilstand for de enkelte områdene og andre hensyn som gjør det lettere å forvalte kystvannforekomstene etter reglene i EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Det gjennomføres derfor møter med alle berørte statsforvaltere, som gir verdifulle tilbakemeldinger på lokale forhold som det bør tas hensyn til i inndelingen.

Arbeidet utføres dessuten som en helhetlig revisjon av inndelingen i vannforekomster, for å påse at inndelingen i størst mulig grad er basert på de samme prinsippene på tvers av forvaltningsgrenser, samt å oppdatere grensen mot land til oppdatert N50 kystkontur og ytre avgrensning 1 nautisk mil utenfor gjeldende grunnlinje (en linje som binder sammen de ytterste punktene av fastland, øyer og skjær, og fungerer som utgangspunkt for å beregne Norges sjøgrenser).

Ny inndeling av kystvannforekomstene utføres av MARBIO i QGIS. Datasettene som utvikles vil senere bli importert i Vann-Nett, og vil da bli den gjeldende inndelingen for kystvannforekomster i Norge. Oppdraget innebærer også å bistå Miljødirektoratet ved importen av datasettene i Vann-Nett.

MARBIOs kompetanse
Oppdraget gjennomføres av Erlend Standal, som er daglig leder for MARBIO. Det er en stor fordel for oppdraget at han har kompetanse og erfaring innenfor både GIS og marin biologi, som er betydelig mer effektivt enn om en GIS-tekniker og en marinbiolog/oseanograf skulle samarbeide om oppdraget. Erlend har også nær 15 års erfaring fra norsk marin miljøforvaltning på direktoratsnivå. Dette bidrar til at arbeidet tar høyde for forvaltningsmessige hensyn i tillegg til det rent marinbiologiske og karttekniske.

Rydd i tide Møre og Romsdal er en av ni delprosjekter i det nye Rydd i tide programmet i 2024 og 2025, med mulig forlengelse med ettårige opsjoner i årene 2026-2028. Det nye Rydd i tide programmet ledes av Snorre Sklet i Salt Lofoten AS, og er en fortsettelse av Rydd Norge 2021-2023, der rundt 40 % av Norges ytre kystlinje vil bli ryddet innen utgangen av 2023.

Rydd Norge har som mål å «førstegangsrydde» ytterligere 15 % av Norges ytre kystlinje i årene 2024-2025. I det nye programmet er det også satt av midler til å «vedlikeholdsrydde» de mest forurensede delene av kystlinjen som ble ryddet i 2021-2023.

Som del av dette oppdraget har MARBIO blant annet skrevet utkast til ulike styringsdokumenter for Rydd Norge. De fleste av disse vil også bli brukt i det nye Rydd i tide programmet, som skal fortsette å rydde marin forsøpling langs norskekysten i 2024 og 2025, og med ytterligere opsjoner for årene 2026-2028.

En større og pågående oppgave er å ivareta behovene for Rydd Norge i «Rent hav», som er et kartverktøy eid av Miljødirektoratet. Rent hav er rettet mot profesjonelle ryddere av marin forsøpling, og ryddeaktørene i Rydd i tide utgjør den største andelen av innmeldte ryddeaksjoner.

Prosjektet er en av 10 delprosjekter i Handelens Miljøfonds Rydd Norge program, og varer ut 2023.

MARBIO har tidligere laget planen for dette prosjektet.

Det var først Runde Miljøsenter AS som fikk tildelt administrasjons-oppdraget, men de har i etterkant bedt om å bli løst fra oppdraget. MARBIO har nå tatt over stafettpinnen fra Runde Miljøsenter og ser frem til å få Rydd Norge Møre og Romsdal godt i gang og vel i havn.

Rydd Norge Møre og Romsdal er delt inn i fire regioner. I hver av regionene er det inngått avtaler med ryddeaktører som skal stå for selve ryddingen i felt:

Region 1 Smøla: Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
Region 2 Hustadvika: Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
Region 3 Sunnmøre Nord: Sunnmøre Friluftsråd
Region 4 Sunnmøre Sør: Runde Miljøsenter AS

Ryddearbeidet er nå godt i gang i de fleste av disse regionene.

Rydd Norge Rogaland er ett av totalt 10 delprosjekter i Rydd Norge programmet til Handelens Miljøfond (HMF), som har tatt initiativ til at minst 40 prosent av ytre kyst i Norge, inkludert Svalbard og prioriterte vassdrag, skal ryddes for plast innen 2023. Det nasjonale ryddeprogrammet ledes og eies av Handelens Miljøfond, og organiseres i samarbeid med statsforvalterne (tidligere fylkesmennene) i de ulike områdene. MARBIO har tidligere laget plan for et tilsvarende prosjekt i samme program: Rydd Norge Møre og Romsdal.

Hvert delprosjekt følger en stegvis prosess:

1. Kartlegge hvor det bør ryddes når (lage plan for prosjektet)
2. Etablere et rådgivende utvalg for det regionale ryddeprosjektet
3. Finne hvem som kan administrere ryddingen i regionen
4. Finne de som kan rydde

MARBIO har fått tildelt oppdraget med å lage en plan for prosjektet, som er det første trinnet i denne prosessen.

Utkast til planen er levert til Handelens Miljøfond, og det er administrator for Rydd Norge Rogaland, Jæren Friluftsråd, som leder prosjektet videre.

Handelens Miljøfond (HMF) har tatt initiativ til at minst 40 prosent av ytre kyst i Norge, inkludert Svalbard, samt prioriterte vassdrag, skal ryddes for plast innen 2023. Rydd Norge Møre og Romsdal er ett av totalt 10 delprosjekter i Rydd Norge programmet til HMF. Det nasjonale ryddeprogrammet ledes og eies av Handelens Miljøfond, og organiseres i samarbeid med statsforvalterne (tidligere fylkesmennene) i de ulike områdene.

Hvert delprosjekt følger en stegvis prosess:

1. Kartlegge hvor det bør ryddes når (lage plan for prosjektet)
2. Etablere en styringsgruppe for det regionale ryddeprosjektet
3. Finne hvem som kan administrere ryddingen i regionen
4. Finne de som kan rydde

MARBIO har fått tildelt oppdraget med å lage en plan for prosjektet Rydd Norge Møre og Romsdal, som er det første trinnet i denne prosessen.

Oppdatering: Planen er levert til Handelens Miljøfond, og det er administrator for Rydd Norge Møre og Romsdal, Runde Miljøsenter, som leder prosjektet videre.

Planen kan lastes ned fra vår publikasjons-side.

CAFF er en forkortelse for «Conservation of Arctic Flora and Fauna», som er arbeidsgruppen for biodiversitet i Arktisk Råd.

Norge er først ute med å lage slike kart, som skal brukes i en sammenstilling av kunnskap om biologisk mangfold i kystsonen i arktiske områder. I Norge er dette i denne sammenheng definert som områder nord for polarsirkelen. Oppdraget omfatter også å lage et forslag til hvordan disse datasettene skal bygges opp, blant annet hvilken informasjon som skal inkluderes.

Du kan lese mer om Coastscapes i rapporten «Arctic Coastal Biodiversity Monitoring Plan» (engelsk).

Som en del av oppdraget har MARBIO også laget datasett for overvåking knyttet til kystsonen.