Bildeguiden starter med en innledning, som inneholder mye viktig informasjon som bør leses først. Farlige gjenstander defineres her etter tre grader av fare: «Spesielt farlige gjenstander», «Farlige gjenstander» og «Moderat farlige gjenstander». Hver enkelt av disse er gitt et eget ikon, som går igjen i bildeguiden. Innledningen inneholder også hovedpunkter for generell livreddende førstehjelp.

Den praktiske delen som tar for seg de enkelte typene gjenstander er delt opp i tre hovedkapitler, etter karakteristika ved gjenstandene:

• Eksplosiver og nødsignaler
• Farlige kjemikalier
• Gjenstander med en utforming/funksjon som gjør dem spesielt skadelige

Under hvert kapittel beskrives ulike typer farlige gjenstander med bilder, angivelse av størrelse, beskrivelse og råd for hvordan man skal (eller ikke skal) håndtere dem. For noen av gjenstandene er det også gitt spesifikke råd om forebyggende tiltak og førstehjelp.

Manuset til bildeguiden er utviklet av MARBIO, på oppdrag for Handelens Miljøfond, men flere aktører har kommet med viktige innspill, bilder og har bidratt til kvalitetssikring underveis: Norsk Førstehjelpsråd, Giftinformasjonen, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarets ammunisjons- og eksplosivrydderskole (FAES), Forsvarets Minedykkerkommando, Økokrim, Politidirektoratet, Miljødirektoratet, Oslofjorden friluftsråd og Eider AS. Også flere andre har bidratt med bilder. Senter mot marin forsøpling (Marfo) har finansiert grafisk design, som er utført av Sisu Designlab. Marfo har også bidratt aktivt i den siste utviklingen av manuset til bildeguiden.

Bildeguiden i mobil-format kan lastes ned fra publikasjonssiden. Bildeguiden er også tilgjengelig i to andre versjoner, som kan lastes ned fra Marfos nettside.

Handelens Miljøfond har bestemt at programmet skal fortsette i årene 2024 og 2025, og åpner samtidig for at det kan forlenges med ettårige opsjoner i perioden 2026-2028. Internt kaller vi for enkelhets skyld det nye programmet for Rydd Norge 2.

I Rydd Norge 1 er programleder ansatt i Handelens Miljøfond, mens administratorer for de enkelte delprosjektene er eksterne aktører. I Rydd Norge 2 er også programlederstillingen ekstern. Oppdragene for programleder- og prosjektleder-stillingene ble tidligere i år tildelt Salt Lofoten AS (SALT). Programleder for det nye programmet er Snorre Sklet fra SALT. Nesten alle administratorene som er engasjert i Rydd Norge 1 skal fortsette som prosjektledere i Rydd Norge 2. Dette sikrer at det bygges videre på erfaringene fra første runde av programmet.

MARBIO fortsetter som prosjektleder for Rydd Norge Møre og Romsdal, som underleverandør for SALT, og vil også fortsatt bistå med programstøtte til programleder. MARBIO setter stor pris på å fortsette det gode samarbeidet med Handelens Miljøfond og SALT, og er glade for å kunne bidra til å gjøre kysten av Norge enda litt renere, også i årene som kommer.

Ryddeoppdragene for Rydd Norge 2024-2028 ble 3. juli lyst ut som åpen tilbudskonkurranse. Frist for å levere tilbud er 7. september kl 14.00. Mer informasjon kan finnes i HMFs nyhetssak om utlysningen og på nettsiden for utlysningen.

Det er Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal som har fått tildelt oppdraget som ryddeaktør for de to nordligste regionene i Rydd Norge Møre og Romsdal: Smøla og Hustadvika. De har igjen engasjert selskapene Plastjegerne og Hustadvika Adventure til å utføre selve ryddearbeidet.

Rydd Norge Møre og Romsdal er ett av ti delprosjekter i Handelens Miljøfonds «Rydd Norge» program, som har til hensikt å rydde 40 % av Norges ytre kystlinje fri for marint avfall innen utgangen av 2023.

Vi besøkte først Hustadvika Adventure i deres base i kommunesenteret Elnesvågen. Familiebedriften har tre ansatte, som alle engasjerer seg sterkt i ryddearbeidet. I sommersesongen er fokuset størst på deres opprinnelige tjenester, som er å tilby naturopplevelser til turister i form av fjellturer, båtutflukter, ulike former for fiske, kulinariske opplevelser hos lokale matprodusenter, grottevandring og ørnesafari. Fra høsten og utover mot våren vender de oppmerksomheten mer mot profesjonell rydding av marin forsøpling. God lokalkunnskap er et stort pluss når man skal bevege seg i dette området. Og selv i områder der frivillige har ryddet tidligere, tar det ikke lang tid for de profesjonelle rydderne å få fylt hengeren med marint avfall. Sikkert også «godt hjulpet» av ruskevær som stadig sender nytt avfall opp på land.

Hustadvika er beryktet som et av de farligste havområdene langs norskekysten, med flere skipsforlis på samvittigheten. Her står havet friskt på, over grunner som strekker seg langt ut fra land. Med god bør fra havstrømmer, vind og bølger seiler også store mengder marint avfall inn mot land her. Kyststripen er dels klippekyst og dels områder med strandeng. Spesielt i områder med svak helling opp fra havet kastes avfallet langt opp på land og gir rydderne en bred kyststripe å rydde.

De rutinerte rydderne har også etablert et godt system for sortering av avfallet i sin base. Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal har inngått et samarbeid med Kristiansundbedriften Replast, som har materialgjenvinning av plast som sitt hovedområde. Foreløpig sorteres det ut hardplast fra det marine avfallet både i Hustadvika og på Smøla, som får nytt liv i form av resirkulert råvare til plastindustrien.

Smøla er en av de største rydderegionene i hele Rydd Norge programmet, både når det gjelder estimerte mengder marint avfall og budsjett for å kunne rydde så store arealer fri for marin forsøpling i løpet av en toårs periode. Plastjegerne har rigget seg godt til i sin base på Ersneset på Smøla og sysselsetter et kvinn- og mannskap på 10 dyktige og engasjerte ryddere, som daglig fyller sekker og båter med rundt 2 tonn marint avfall. To nye ansatte kommer til i april, og i tillegg har de fem personer som bistår på timebasis.

Med høyeste punkt på 69,64 meter over havet og det meste av skjærgården på under 20 meter blir Smøla av mange beskrevet som en stor pannekake. Smøla ligger strategisk plassert midt i kyststrømmen, og med sine 5 846 omkringliggende øyer og holmer fungerer øya som en borrelås for marint avfall. På grunn av topografien blir mye marint avfall også her skylt langt opp på land. Det er derfor store arealer som må ryddes av strandrydderne.

Vegetasjonen på store deler av Smøla er myr og kystlynghei, som også gjør sitt for at det marine avfallet ender sin reise på Smøla. Det knaser ofte under bena når man går i terrenget, ikke så mye av lyngen i seg selv men av sprø plastflasker som gjemmer seg under. Plastafvall i ulike stadier av nedbryting til mikroplast ligger lagvis langt nedover i tangvollene. En stor del av avfallet er også delvis nedgrodd i vegetasjonen, som gjør sitt beste for å dekke over menneskehetens dårlige samvittighet.

Minibåten som drev i land på Smøla for noen uker siden viser tydelig at gjenstander som begynner sin ferd fjernt fra Norges kyst kan haike med Golfstrømmen opp til våre breddegrader og driver på land i dette området.

Men språk, logoer og merkenavn på flere av gjenstandene vi fant blant det marine avfallet på Smøla viser også at en stor del av det er atskillig mer kortreist. Inntrykket er at en stor del av avfallet stammer fra fiskeri og oppdrett, men også tusener av flasker og kanner av ulike slag og mye husholdningsrelatert avfall ender opp på Smøla.

Virksomheten vil bli drevet fra hjemmekontor på Skogn i Levanger kommune, som nok er atskillig bedre kjent for å være en av Norges største landbrukskommuner enn for sin marine virksomhet.

– I dagens digitale samfunn kan man nå hele verden fra hjemmekontoret. Hvor kontoret ligger spiller ikke lenger så stor rolle. Situasjonen under korona-pandemien har også vist at video-møter er en effektiv og miljøvennlig måte å samle folk på. Dette åpner for å drive virksomhet som tradisjonelt har vært lagt til større byer fra distriktene, sier Erlend.

Et av temaene Erlend har jobbet spesielt mye med er marin forsøpling. Han var med på å skrive en av de første rapportene fra myndighetene om temaet i Norge i 2010, og har jobbet for å få dette miljøproblemet opp på agendaen siden den gang.

– Folk langs kysten har kjempet mot marin forsøpling i lang tid. De har levd med dette problemet rundt seg, og har ryddet marint avfall og kastet det i søppeldunken hjemme. Det er artig å se at marin forsøpling har gått fra å være et miljøproblem som bare kystbefolkningen og noen få organisasjoner har brydd seg om til at statsledere i hele verden nå diskuterer problemet og bevilger penger for å sette inn tiltak. Og det er fint å ha vært en av dem som har bidratt til å gjøre problemet kjent i Norge.

Men Erlend håper at han også får flere utfordringer innenfor sitt fag enn marin forsøpling. Han har også erfaring fra akvakulturforvaltning og en bred faglig bakgrunn som spenner om marin biologi, markedsføring og nettsideutvikling.