Historien til MARBIO begynner i fjæresteinene på stranda som ligger like ved fabrikken til Norske Skog på Skogn, på starten av 70-tallet. En liten gutt ved navn Erlend vasser rundt på grunna. Han kjenner følelsen av vann som leker rundt bena. At dette vannet er forskjellig fra vannet i springen oppdaget han etter å ha snublet i tang som vokste på en stein på bunnen, og fikk sin første smak av saltvann. Lyden av andre barn som leker på stranda blandes med måkeskrik og den monotone duren fra fabrikken. Erlend vasser videre, og forsøker å ta inn alle nye inntrykk i denne nye verden omgitt av salt vann.

På grunna, helt inne ved land, ligger noe og duver i de svake bølgene som får vannet til å slå opp over sanden på stranda. Det blinker av sollys i en geleaktig klump som ligger halvveis oppe på land. Hva er dette? Geleklumpen blir nysgjerrig og iherdig undersøkt. Einar, Erlends pappa, kommer her inn i historien. Han har fulgt sin sønns oppdagerferd på noen skritts avstand, men ser sitt snitt til å gi den lille litt lærdom om livet i havet.

Stor overraskelse! Geleklumpen er et levende dyr, som heter glassmanet! Ikke så dumt navn, for en organisme som er nesten like gjennomsiktig som glass. Men selv et barn kan se at stranda ikke er den rette plassen for dette dyret. En redningsaksjon blir straks organisert, og manetens skjebne hviler nå i to barnehender, som sakte og forsiktig forsøker å lede den ut på dypere vann. Noen meter ute fra stranda er Erlend fornøyd med innsatsen, og observerer maneten som nå rører litt mer på seg. Skjønt, kanskje ikke så mye som den burde?

I løpet av de neste minuttene flyter den bare tilbake til stranda og blir på ny liggende og duve mot sanden. Pappas fortellerstemme kommer på nytt inn i historien og sønnens første møte med et levende livs ende er et faktum. Mye ny lærdom på en dag!

Dette første minnet om oppdagelsen av livet under vann er starten på en rekke nye marine oppdagelser for Erlend. På øya Smøla, der Erlends mor kommer fra, er havet nært på alle kanter. Den nærmest pannekakeflate øya Smøla er omgitt av nær 6 000 mindre øyer, holmer og skjær. Mellom disse ligger en fantastisk skjærgård. Utallige båtturer i skjærgården hver sommer holder nysgjerrigheten for livet under vann ved like.

Nærmest hele slekta på denne siden er fiskere. Slik har det vært i generasjoner før dem, der fiske og hvalfangst har vært livsgrunnlaget for Erlends familie. Gjennom mange somre i barndommen øker også kunnskapen om kommersielt fiskeri, om de ulike redskapene som brukes og om hvordan livet arter seg om bord på MS Dyrnesvåg, ringnotsnurperen til Erlends onkler.

Det blåser på Smøla. Ofte. Mye. Rundt omkring på øyene i skjærgården kaster havet mye på land som det ikke vil ha. Ting og gjenstander med alle verdens former og farger. Flasker, kanner, støvler, hansker, deler av fiskeredskaper… Noen av tingene har skrift på seg som tydelig ikke er norsk. Erlend har nok fått et spesielt forhold til marin forsøpling fra disse opplevelsene.

Herfra går stien videre gjennom militærtjeneste, befalsutdanning, universitetsutdanning innen marin biologi, høyskoleutdanning i økonomi, administrasjon og markedsføring – og videre gjennom arbeidserfaring i Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Miljødirektoratet og konsulentselskapet Salt Lofoten AS. Alt dette kan du lese mer om på siden Kunnskap.

MARBIO ble stiftet i juni 2020 og er summen av kunnskap om livet under vann og annen viktig lærdom som Erlend har samlet på denne ferden. Nå kan du nyte godt av denne kunnskapen for å finne gode løsninger på dine oppgaver og utfordringer som handler om livet under vann, og gjennom dette bidra til å høste ny kunnskap.

Glassmaneten, eller Aurelia aurita på latin, var altså det første dyret som var med på å vekke min nysgjerrighet og interesse for marin biologi. Aurelia aurita er et dyr med sterk toleranse for ulike verdier av salinitet, temperatur og oppløst oksygen, og finnes i så godt som alle verdenshav. Den består av mellom 97-99 % vann, men har en kompleks livssyklus og kan formere seg både kjønnet og ukjønnet. Den er derfor en god representant for liv under vann. Vakre Aurelia har fått en sentral plassering i logoen til MARBIO som takk for inspirasjonen.