En kystvannforekomst er et avgrenset område av kystvannet som forvaltes som én enhet etter EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Avgrensningen bygger på naturlige forhold som fjorder, bukter, sund og eksponering mot havet, slik at området har relativt like fysiske, kjemiske og økologiske egenskaper. Hver kystvannforekomst vurderes med hensyn til økologisk og kjemisk tilstand, og brukes som grunnlag for overvåking, miljømål og tiltak for å beskytte og forbedre vannmiljøet.

Hvorfor ny inndeling?
Hovedbehovet for å foreta en ny inndeling av kystvannforekomstene er at Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Miljødirektoratet har definert nye grenser for vanntyper for kystvann i Norge. En vanntype er en klassifisering av vannforekomster med like naturgitte egenskaper, som salinitet, dybde, tidevann, bølgeeksponering og geologi. For å kunne vurdere tilstanden til en vannforekomst riktig, kan den kun tilhøre en enkelt vanntype.

Den gjeldende inndelingen i vanntyper er hovedsakelig basert på Fjordkatalogen, som er et nasjonalt geografisk datasett eid av Miljødirektoratet. Fjordkatalogen deler norske fjorder og sjøområder inn i naturlig avgrensede bassenger basert på kystlinje, terskler og andre fysiske skiller. Fjordkatalogen er imidlertid ikke oppdatert de siste årene og tar ikke hensyn til andre mekanismer som er viktige for å dele kystvann inn i mer ensartede vanntyper, slik som for eksempel havstrømmer.

En annen viktig årsak til at man ønsket en ny inndeling av vanntypene for kystvann var å harmonisere vannforskriftens kategoriske inndeling av vanntyper med gradientdefinerte vanntyper etter NiN-systemet for å oppnå størst mulig likt grunnlag for inndeling i vanntyper.

MARBIOs rolle
Oppdraget til MARBIO er altså å endre grensene for hver enkelt kystvannforekomst, slik at de kun har en enkelt vanntype. I tillegg tas det hensyn til andre forhold i inndelingen, slik som økologisk og kjemisk tilstand for de enkelte områdene og andre hensyn som gjør det lettere å forvalte kystvannforekomstene etter reglene i EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Det gjennomføres derfor møter med alle berørte statsforvaltere, som gir verdifulle tilbakemeldinger på lokale forhold som det bør tas hensyn til i inndelingen.

Arbeidet utføres dessuten som en helhetlig revisjon av inndelingen i vannforekomster, for å påse at inndelingen i størst mulig grad er basert på de samme prinsippene på tvers av forvaltningsgrenser, samt å oppdatere grensen mot land til oppdatert N50 kystkontur og ytre avgrensning 1 nautisk mil utenfor gjeldende grunnlinje (en linje som binder sammen de ytterste punktene av fastland, øyer og skjær, og fungerer som utgangspunkt for å beregne Norges sjøgrenser).

Ny inndeling av kystvannforekomstene utføres av MARBIO i QGIS. Datasettene som utvikles vil senere bli importert i Vann-Nett, og vil da bli den gjeldende inndelingen for kystvannforekomster i Norge. Oppdraget innebærer også å bistå Miljødirektoratet ved importen av datasettene i Vann-Nett.

MARBIOs kompetanse
Oppdraget gjennomføres av Erlend Standal, som er daglig leder for MARBIO. Det er en stor fordel for oppdraget at han har kompetanse og erfaring innenfor både GIS og marin biologi, som er betydelig mer effektivt enn om en GIS-tekniker og en marinbiolog/oseanograf skulle samarbeide om oppdraget. Erlend har også nær 15 års erfaring fra norsk marin miljøforvaltning. Dette bidrar til at arbeidet tar høyde for forvaltningsmessige hensyn i tillegg til det rent marinbiologiske og karttekniske.