Det er Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal som har fått tildelt oppdraget som ryddeaktør for de to nordligste regionene i Rydd Norge Møre og Romsdal: Smøla og Hustadvika. De har igjen engasjert selskapene Plastjegerne og Hustadvika Adventure til å utføre selve ryddearbeidet.
Rydd Norge Møre og Romsdal er ett av ti delprosjekter i Handelens Miljøfonds «Rydd Norge» program, som har til hensikt å rydde 40 % av Norges ytre kystlinje fri for marint avfall innen utgangen av 2023.
Vi besøkte først Hustadvika Adventure i deres base i kommunesenteret Elnesvågen. Familiebedriften har tre ansatte, som alle engasjerer seg sterkt i ryddearbeidet. I sommersesongen er fokuset størst på deres opprinnelige tjenester, som er å tilby naturopplevelser til turister i form av fjellturer, båtutflukter, ulike former for fiske, kulinariske opplevelser hos lokale matprodusenter, grottevandring og ørnesafari. Fra høsten og utover mot våren vender de oppmerksomheten mer mot profesjonell rydding av marin forsøpling. God lokalkunnskap er et stort pluss når man skal bevege seg i dette området. Og selv i områder der frivillige har ryddet tidligere, tar det ikke lang tid for de profesjonelle rydderne å få fylt hengeren med marint avfall. Sikkert også «godt hjulpet» av ruskevær som stadig sender nytt avfall opp på land.
Hustadvika er beryktet som et av de farligste havområdene langs norskekysten, med flere skipsforlis på samvittigheten. Her står havet friskt på, over grunner som strekker seg langt ut fra land. Med god bør fra havstrømmer, vind og bølger seiler også store mengder marint avfall inn mot land her. Kyststripen er dels klippekyst og dels områder med strandeng. Spesielt i områder med svak helling opp fra havet kastes avfallet langt opp på land og gir rydderne en bred kyststripe å rydde.
De rutinerte rydderne har også etablert et godt system for sortering av avfallet i sin base. Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal har inngått et samarbeid med Kristiansundbedriften Replast, som har materialgjenvinning av plast som sitt hovedområde. Foreløpig sorteres det ut hardplast fra det marine avfallet både i Hustadvika og på Smøla, som får nytt liv i form av resirkulert råvare til plastindustrien.
Smøla er en av de største rydderegionene i hele Rydd Norge programmet, både når det gjelder estimerte mengder marint avfall og budsjett for å kunne rydde så store arealer fri for marin forsøpling i løpet av en toårs periode. Plastjegerne har rigget seg godt til i sin base på Ersneset på Smøla og sysselsetter et kvinn- og mannskap på 10 dyktige og engasjerte ryddere, som daglig fyller sekker og båter med rundt 2 tonn marint avfall. To nye ansatte kommer til i april, og i tillegg har de fem personer som bistår på timebasis.
Med høyeste punkt på 69,64 meter over havet og det meste av skjærgården på under 20 meter blir Smøla av mange beskrevet som en stor pannekake. Smøla ligger strategisk plassert midt i kyststrømmen, og med sine 5 846 omkringliggende øyer og holmer fungerer øya som en borrelås for marint avfall. På grunn av topografien blir mye marint avfall også her skylt langt opp på land. Det er derfor store arealer som må ryddes av strandrydderne.
Vegetasjonen på store deler av Smøla er myr og kystlynghei, som også gjør sitt for at det marine avfallet ender sin reise på Smøla. Det knaser ofte under bena når man går i terrenget, ikke så mye av lyngen i seg selv men av sprø plastflasker som gjemmer seg under. Plastafvall i ulike stadier av nedbryting til mikroplast ligger lagvis langt nedover i tangvollene. En stor del av avfallet er også delvis nedgrodd i vegetasjonen, som gjør sitt beste for å dekke over menneskehetens dårlige samvittighet.
Minibåten som drev i land på Smøla for noen uker siden viser tydelig at gjenstander som begynner sin ferd fjernt fra Norges kyst kan haike med Golfstrømmen opp til våre breddegrader og driver på land i dette området.
Men språk, logoer og merkenavn på flere av gjenstandene vi fant blant det marine avfallet på Smøla viser også at en stor del av det er atskillig mer kortreist. Inntrykket er at en stor del av avfallet stammer fra fiskeri og oppdrett, men også tusener av flasker og kanner av ulike slag og mye husholdningsrelatert avfall ender opp på Smøla.